dobbeltskrive

dob|belt|skri|ve

vb., -r, dobbeltskrev, dobbeltskrevet (foran fælleskønsord dobbeltskreven el. dobbeltskrevet), dobbeltskrevne (jf. §31-34); en dobbeltskreven el. dobbeltskrevet konsonant; et dobbeltskrevet bogstav; dobbeltskrevne konsonanter